Familie er alt. Jeg har alltid visst at faren min var en kald, hjerteløs drittsekk. Men i det øyeblikket han tok Elle Castlemaine og hennes patetiske datter inn i hjemmet vårt, knapt en måned etter at moren vår døde, slapp han løs noe vilt inni meg. Jeg brydde meg ikke om at de mistet hjemmet sitt. Brydde meg ikke om at faren deres satt bak lås og slå. Brydde meg ikke om at han forrådte den beryktede Stidda-mafiabossen, Benjamin Rossi, og nå var livene deres i fare. Alt jeg brydde meg om var hennes rytme. Jeg ville såre henne. Ville få henne til å vri seg. Jeg ville få henne til å betale for stønnene som kom fra farens soverom. Da han satte en ring på morens finger, ble Ryth min. Min til å mobbe. Min til å knekke. Og jeg skal bruke brødrene mine til å gjøre det. Hun vil bli vår favorittbesettelse. Vår syke, plagede lek. Hun vil bli det eneste jeg tenker på, helt til det å ikke tenke på henne river meg i stykker. Jeg vil hate henne.